|
«Sadeh» er et Persisk ord som betyr hundre. Sadeh er en av de viktigste zarathushthriske høytider og feires på den tiende dag av Bahman måneden (29 januar). Sadeh er feiringen av ildens oppdagelse og symboliserer seieren over mørket, frost og kulde.
Historien kom i diktboken «Shahnameh», av Feredowsi. I følge shahnameh ble ilden oppdaget av kong Hushang (Hushang Sjah), på en kald vinter dag. Da kongen og hans stab vendte tilbake fra en jakt ekspedisjon, så de enn slange på veien. Hushang kastet en stein mot slangen. Steinen traff ikke slangen og slange unnslapt. Men steinen slo mot en annen stein og plustelig kom det ut en flamme og omgivelsene rundt begynte å brenne. På denne måten oppdaget de ilden.
Kongen så på ilden som en gave fra Gud. Han takket Gud for gaven og lagde en alter for ilden. Han feiret oppdagelsen av ilden med en stor fest. Om natta laget de et stort bål og alle frydet seg med sang, dans og feiret i varmen og gledet seg over den flammende ilden.
For først gang,kunne Hushang og hans folk tenne ild i deres mørke huler og kunne føle seg gode og varme når de sov. De fikk en god og varm vinter. Hushang glemte aldri sin betydningsfulle oppdagelse. Han holdt en stor fest hvert år på den begivenhetsrike dagen, og minnet det med stor takknemlighet. Den ble kalt «Sadeh».
Sadeh feiringen i Iran
Vi lærer fra Shahnameh at alle iranere, både tilhengere av zarathushthrianismen og andre religioner, har feiret Sadeh siden Hushangs Sjahs tid. Sadeh var
den tredje største ariske feiring, offisielt feiret av staten, frem til den arabiske invasjonen av Iran i året 651. Sadeh ble igjen feiret under Sjah Mardavich Deilami, den eneste iransk zarathushthriske konge som regjerte i Isfahan for en periode.
Sadeh feires i dag i alle byer og landsbyer av Iran som har zarathushthriske innbyggere og er en frydefull anledning.
På den tiende dag av Bahman måneden(29 januar), samler zarathushthriske tilhengere brensel eller ved og forbereder seg for aftenens seremonier.
Feiringen begynner rett etter solnedgang med religiøse ritualer og bønn som blir gjennomført av en zoroasterisk Mobed(prest).
Mobeden tenner ilden i en urne og bærer den med brensel i en
prosesjon, med ungdommer som er kledd i hvitt og følger han,mens bærer fakler.
Lykter og tamburiner. Samtidig som mobeden leser etbindfra Avesta, tenner han ilden.
De spiller folkemusikk og synger og danser rundt ilden, som minnes den mirakuløse oppdagelsen i eldgamle tider. På denne måten fortsetter de Sadeh feiringen til midnatt.
Sadeh seremoni i Tehran, Iran
| 
