|
Dr.Ali A. Jafarey
Bortimot alle Zarathustrier og de som er vel kjent med Zarathustrianismen kjenner til begrepet «Spenta Mainyu», og helt siden Avesta ble oversatt av de tidlige kristne skriftlærde, som hadde Den Hellige Ånd som ballast hadde de den i minnet da de oversatte den til engelsk og andre europeiske språk. Den vanlige oppfatningen er at Den Hellige Ånd har en motstander, Angra Mainyu, den onde ånd (djevelen) som er i en kamp på liv og død mot hverandre.
«Spenta» er avledet fra en Avestisk/Sanskrit rot spi/shvi som betyr å «øke, svelle, vokse». Det blir derfor av mange oversatt som «inkrementell». Den Avestiske gjengivelsen av «afzunik» som betyr «økende» støtter klart den oversettelsen. Det er noen flere oversettelser, slik som velgjørende,
rikelig,overflod, dydig og til og med hvit. Men den vanligste og mest praktiske kristne termen «hellig» har blitt sett på som selvfølgelig.
Mainyu blir av alle forskere oversatt til «å tenke». Selv om mange vet at yu er
et agentiv og et instrumentelt suffiks har ingen brydd seg å oversette det til «en vei, en måte å tenke på», sinn, mentalitet» men har brukt «ånd» som egnet til til sin tolkning av den evige krigen mellom de såkalte «tvillingåndene». Mange presenterer Ahura Mazda som «Spenta Mainyu» og opphøyer konsekvent Angra Mainyu for å gjøre han til motstander av «Den gode Gud» og på den måten skape en evig kamp mellom de to. Som et resultat av dette har Zoroastrerne blitt karakterisert som dualister.
Gathaene gir oss et helt annet bilde:
Her viser konteksten oss at «spenta» betyr «inkrementell, økende, utvidende, progresjon, og progressiv.» «Mainyu» betyr «tenkemåter, tenkningsfakultet, sinn og mentalitet». «Spenta Mainyu» er et aspekt av Ahura Mazda, bokstavelig «Den Vise Skaper». Mainyu betyr den hellige intelligens
med en kontinuerlig kreativ opprettholdeses og fremmende kraft.
«Spenta Mainyu» opptrer femten ganger i Gathaene og to ganger i Hantanghaiti. (Gathas sanger, 1:1, 6:12, 8:2, 8:6, 8:16, 9:7, 10:6, 12:-6, 16:7; Haptanghaiti sang 2:1-2 = Yasna 28:1, 33:12, 43:2, 43:6, 43:16, 44:7, 47:1-6, 51:7 og 36:1-2). Disse sytten referansene er de eneste stedene i Gathaene
og i hele den Gathiske tekst. Og i dem er det ingen spor av Gud eller en kamp, slag eller krig mellom de såkalte gode og onde krefter. Spørsmålet om godt og ondt er IKKE relatert til det hellige «Spenta Mainyu» Det er en betegnelse for menneskelig adferd og ligger utenfor dette temaet.
Gathaene gjenspeiler «Spenta Mainyu» som den skjulte hellige kraft for den kontinuerlige skapelse og den utvidede Guds plan. Zarathustra på søken etter sannhet, oppdager at det er «Spenta Mainyu» aspektet ved «Den store visdom». En kraft som skaper og bringer universet, inkludert jorden med
sitt vann, planteliv og levende vesener i balanse. Gud genererte «Spenta Mainyu» slik at den gledesskapende jord blir skapt. Zarathustras søken leder han til at Gud er «Spenta» eller faktisk «spenishta» den mest progressive. Det er årsaken til at Zarathustra velger for seg selv «spenishta mainyu» den mest progressive mentalitet, slik at et nytt liv blir pustet inn inn i den fysiske kroppen,
fred opprettholdes i det hellige kongeriket slik at perfeksjon og udødelighet oppnåes. Det er den progressive mentaliteten som skiller disse to mennesketyper på jorden. Den rettferdige bidrar og den urettferdige holder de rettferdige tilbake. Det er igjen den progressive som opplyser den
urettferdige til å søke etter sannhet og til slutt blir rettferdig. Denne opplysningen kalles ild, symbolet for lys, varme og energi i Gathaene og Hananghaiti.
Det er dette lyset, denne varmen, denne energien som Zarathustra ber om at ethvert velgjørende menneske har. Han synger:
«Måtte forøvrig den beste velsignelse komme til densom gir velsignelse til andre O du Vise, må hans kunnskap voksegjennom dagene i hans lange gode liv gjennom Din mest progressive mentalitet Din underfulle visdom av et godt sinn som Du har skapt ved hjelp av rettferdighet (8:3 = 43:3)
Zarathustra ønsker at alle mennesker skal bli gudelike, velge «spenta mainyu» det opplysende lys, den styrkende varmen og den livgivende energien, i realiteten det intuitive sinn som er krativt, pådriver og progressiv i vår gledesfylte verden. «Spenta Mainyu» er slik Gathaene forteller oss, den
veiledende inspirasjon, den opplyste intuisjon, den konstruktive drivkraft i våre gode liv. Det er den guddommelige gnist i oss. La oss fortsette å bringe mer lys ved å bli med Zarathustra i en meditativ bønn:
Vise Herre, stig i meg gi meg mot gjennom sinnsro bønnens gode gave gjennom den mest progressive mentalitetmed stor styrke gjennom rettferdighet og lykke gjennom et godt sinn for å hjelpe meg, Altseende herre åpenbar for meg kraften av Ditt Herredømme velsignelsen av et godt sinn. Vis meg gjennom et godt sinnelag, rettferdige oppfatninger.
DET GODE OG DET ONDE
Fordi lidelsene i hva som synes som en fiendtlig verden av naturkatastrofer og menneskelig grusomhet, har eksistensen av ondskap alltid vært et forvirrende problem. Intellektuelle til alle tider overalt har prøvd å løse det. De fleste har erkjent at det er et gjenstridig faktum i livet. Menneskenes holdning til ondskap svinger fra optimisme, pessimisme, kynisme til skepsis. Det er de som ikke
tror på det onde og hevder at det ikke eksisterer; de som argumenter at mørke kun er fravær av lys. Ondskap er mørke der det gode ikke skinner, de som mener at vi ikke kan bekjempe ondskap og derfor må underkaste oss den, de som ønsker å unnslippe ondskap og trekker seg tilbake fra verden ved å nekte seg alle menneskelige ønsker og lyster, de som aksepterer vår utilstrekkelighet ogønsker å beseire den med å møte den ansikt til ansikt. Menneskene tilhører strengt tatt ikke kun til en av disse klassifiseringene. Mange har noe av alle teoriene og har blandede filosofier, eller uttrykker ulike ideer til ulike tider.
Menneskene har ulike oppfatninger om hva som er kilden til ondskap. De som tror på en strengt patrialkalsk/matrialkalsk guddom/guddommer ser på lidelse som straff for onde gjerninger. De som tenker at slik det finnes gode og dårlige sjefer og konger finnes det gode og onde skapninger som
bringer lykke eller elendighet. De som tror at gudene har skapt menneskene som leketøy og liker å leke med dem. De som tror at det er en fallen ånd som er årsaken til ulykkene. De som er dualister fastholder at både godt og ondt er primalt og sameksisterende. De som ser disse to som positive og negative poler som møtes for å skape energi og eksistens. De som ser på verden som uperfekt eller i barndommen og at lidelse er erfaringer mot perfeksjon. Alle disse har sin logikk, filosofi, historier, legender eller myter som de opphøyer. Mange tror at det onde eksisterer i universet og mange tillegger det i vage termer til vår verden.
DET MENNESKELIGE SAMFUNN
Den Gathiske dualismen ligger bare i begrepet «asha» «rettferdighet» og «druj», skadelig løgn. Den menneskelige verden er delt i to leire:
1. De rettferdige, sannferdige og de progressive.
2. De urettferdige, bakstreverske og destruktive.
Gathaene er en forkjemper for et fritt, fredelig, forsvarlig og progressivt samfunn, både åndelig og materielt. Åndelighet får menneskene til å forstå det
hellige i skapelsen, og forestille seg kraften og ordenen-visdommen bak den. Menneskene kan da forestille seg Gud. Det bidrar til kommunikasjon med Gud og bli gudelike. Den materielle virkeligheten får menneskene til å forstå sine sosiale omgivelser og den levende verden. Det lærer
dem filosofien om å leve og la andre leve i harmoni med naturen.
Kun ansvarlige menn og kvinner virkeliggjør det Hathiske samfunn. Likegyldige og parasittiske mennesker har ikke plass i det. En person, han eller hun, klok, naiv, sterk eller svak har sine ansvarsområder i samfunnet. Zarathustra står for tankens frihet, ord og gjerninger og er motstander
av undertrykkelse og utbytting. Han fordømmer alt «galt som blir gjort av onde krefter, gjerninger ord, oppfatning og sinn». Han minner hele tiden menneskene at det gode har en god belønning, og at det onde har en dårlig konsekvens. Og at å være god er å være god på en uselvisk måte.
I et sant Zarathustrisk samfunn er alle frie til å arbeide for en bedre verden uten å skade andre. Enhver person mottar belønning for hva han-hun gjør for å gjøre menneskenes liv bedre. Hver oppgave blir ivaretatt av den mest kvalifiserte, jo bedre kvalifikasjon jo høyere posisjon. Samfunnet
blir ledet av de aller klokeste. Menn og kvinner er likestilte og deres suverenitet ligger i deres visdom og rettferdighet. Den minste enheten i samfunnet er familien, etter den lokalsamfunnet, etter det samfunnet og til slutt verden.
HIMMEL OG HELVETE
Zarathustra sier veldig lite om en verden som ingen har kommet tilbake fra for å fortelle oss om den. Han begir seg aldri inn på spekulasjoner, men på hva man oppdager og forstår. Han nevner visse vilkår som gir en noen ideer om et høyere og storslått spirituelt liv . Disse er «Sangens hus» «Det gode sinns hus» og «Den evige beste eksistens av det gode sinn». Kun en gang bruker han termen «fremtidig eksistens». Det er når vi lever med Gud. Språket er slik at man forstår at en slik storslått tilstand er både mentalt og fysisk i denne verden, men bare mentalt i når sjelen når sin perfekte tilstand og udødelighet.
Men en person som lever et liv i «skadelig løgn» i samfunnet, fremmer en ond og svikefull regjering, sår frøet til strid og uenighet mellom mennesker, ikke tar hensyn til de sosiale reglene, og har glede av å skade den levende verden, disse vil må ta konsekvensen av hans-hennes handlinger og lære vil bli værende i « Skadens Hus» Han utpeker dårlige ledere og onde prester som de fremste av slike personer. En annen termenologi for dette er «Det verste sinns Hus». Sjelen til en skadegjører blir sendt tilbake fra «sorteringsbroen» til svikets verden. Denne broen skiller de rettferdige fra skadegjørerne. Den rettferdige utvikler seg mens mens skadegjøreren forblir i verden
for å perfeksjonere seg selv. Menes det med dette reinkarnasjon, eller henger sjelen igjen uten en fysisk kropp til den har nådd perfeksjon? Kanskje, men bare et tankeprovoserende hint uten spekulasjoner.
Dette betyr ikke at det ikke er frelse for skadegjøreren. Deres sjel må ta konsekvensen for deres ord og handlinger til de innser den guddommelige sannhet og velger rettferdighet samt arbeide for sin egen perfeksjon og udødelighet. For å oppsummere: Den perfekte doktrinen til Zarathustras «himmel og helvete» er mer en sinnstilstand i lykke eller pine enn de to fysiske plassene reservert for den ultimate sensuelle nytelse eller lidelse.
Oppstandelsen med alle sine detaljer om hvordan de døde skal stå opp for den endelige dommen er helt fraværende i Gathaene. Konsekvensene av menneskenes ord og handlinger i denne verden og fremgangen mot perfeksjon er en kontinuerlig prosess. Det er ingen pauser, ingen venting.
Guds skapelse går fremover, og vi, sjel og legeme er en del av det.
|
Oversatt fra engelsk av |
|
|
|
Tor Ebelthoft |
| 
