Gud, Ahura Mazdas vilje (Guds vilje)
Prof. Farhang Mehr
Boston University
Asha betyr rettferdighet, rettferdighet, og den guddommelige / naturlige lov som styrer universet. Det innebærer fremgang mot selvrealisering og
perfeksjon (Hurvatat).
Asha er en sublim egenskap av Ahura Mazda, ved siden Vohu Mana i hierarkiet.
Ahura Mazda, Vohu Mana og Asha er den guddommelige triade. Ahura Mazda unnfanget universet i sitt sinn (Vohu Mana), formet det i sin samvittighet (Daena), manifesterte det gjennom sin kreativitet (Spenta Mainyo) og satte det i bevegelse i samsvar med hans Evige Law (Asha). Gud er Asha og Asha representerer Guds vilje. n Gathaene erklærer at Asha er en vilje til Ahura Mazda (Y28.8).
Eksistensen av en evig lov og orden er dypt forankret i Indo-iransk kultur. I gamle persiske inskripsjoner heter det Arta. Det tilsvarende vediske er RTA. Ahura Mazda betrodde sin verdige medarbeider, Zarathushtra, med den evige loven om Asha og ga ham oppdraget til å gi det videre til menneskeheten. Allerede før åpenbaringen, levde Zarathushtra sitt liv etter Asha (Y29.8) så han kan betraktes som legemliggjørelsen av Asha i denne verden.
I. Som rettferdighet, utgjør Asha målestokken for å avgjøre rett og galt
(Y30.7, 31,5). Det angir normativ etikk. Det gir de standarder som
gjelder for alle mennesker til alle tider. Det representerer absolute verdier. Relativisme er i strid med Gathisk moral. Spørsmålene om egoisme og utilitarisme i moralfilosofi opptrer ikke i zoroastrianismen. Forutsetningen er at riktig gjerninger produserer fordeler både for utøveren av handlingen og for samfunnet. Oppbyggingen av fordeler til utøveren av handlingen er automatisk.
Zoroastrianismen tror på en universell moral. Riktigheten av gjerninger er forankret både i de gode tankene (Vohu Mana) og i sannhetrettferdighet
(Asha). Rettferdige gjerninger skal utføres uselvisk og med Kjærlighet (Armaity), for riktige handlinger,i sinn og hjerte arbeider sammen.
"Slik er faktisk Jordens frelsere.
De følger Pliktens kall, kallet av Kjærlighet;
Mazda, de lytter til Vohu Mana;
De gjør hva Asha påbyr, og holder Dine lover;
Sannerlig, de er Hatets motstandere ".
(Gathas, 48.12 Yasna, Taraporewala oversettelse).
Dermed blir i zoroastrisk metaetikk, retferdighet og urettferdighet bestemt av Vohu Mana og Asha som målestokker. For å forenkle saken, har Zarathushtra formulert de ofte siterte setninger: Gode tanker, Gode Ord, og Gode gjerninger. Denne leveregel beskriver prinsippet om Asha i praksis.
II. Som rettferdighet, sikrer loven av Asha gode konsekvenser til gode handlinger (Y44.19, 51.15, 53.6). Et individ høster hva han eller hun sår.
Alle får hans eller hennes Mizhdem. Mizhdem betyr påløpte konsekvenser. Belønning og straff, selv om det fritt brukes i oversettelser av Gathaene og i vanlig språkbruk, er det ikke passende erstatning for Mizhdem. Ahura Mazda står utenfor hevn og straff. Han er, eksklusivt, godhet. Mizhda eller konsekvenser betegner påløpte frukter av ens handlinger, opptjent av ytelser (Y51.13): den beste eksistens for den rettferdige, og det verste for de onde. Asha garanterer også den endelige seier for rettferdighet over usannheter som påkaller Guds allmakt.
Rettferdighet er det beste av alt som er godt og er det skinnende mål av livet på jorden. Man må leve rettferdig, og for rettferdighets skyld alene. Verdslige belønninger bør ikke være motivasjonen. Plikt for pliktens skyld utgjør uselviske handlinger.
Realiseringsprosessen med det godes seier over det onde er gradvis og ikke brått. Et pliktoppfyllende menneske, som en medarbeider av Gud, bør spre rettferdighet og utrydde løgn for fremme av verden og utviklingen av mennesket mot perfeksjon. I zoroastrisk tradisjon, er sannhet rettferdighet, og rettferdighet er i Asha.
III. Som guddommelig / naturrett, antyder Asha den evige, uforanderlige lov som styrer universet. Den regulerer både den åndelige og den legemlige verden. I zoroastrianisme, er naturlig lov og guddommelig lov den samme. Loven om Asha er like uforanderlig som Gud selv, men det regulerer endring i verden og bestemmer verdens dynamikk. Det organiserer en gradvis oppfriskning / oppussing (Fresho Kereti) av verden. Asha representerer den utløsende loven - forholdet mellom individets handlinger og deres Mizhda. I zoroastrisme, er det ens handlinger som avgjør retningen av ens liv og ens fremtid. Et individ står fritt til å velge hans eller hennes handlemåte og setter Mizhda i bevegelse. Dermed er
konsekvensene av hver handling forhåndsbestemt, men valget av handlingen for mennesket er det ikke. Dermed er skjebnen til menneskene ikke pre-destinert. Når valget er gjort, er retningen på livet satt. Konsekvensene av en persons handlinger - tanker, ord oggjerninger - vil følge i samsvar med lovgivningen i Asha. Dette er Gudsvilje og Guds rettferdighet.
Ingenting kan endre driften av loven om Asha. Ingen mekling er mulig. Ingen, selv ikke profeten, kan gripe eller megle. (Dette er et poeng på forskjellen med de Abrahamske religioner). Hver handling genererer sin konsekvens. Det kan ikke tillegges eller subtraheres på noe av konsekvensene. Omvendelse kan ikke endre løpet av rettferdighet heller. Det er tre hovedtrekk av Asha. Selv om Gathaenes bare definerer prinsippet, definerer den senere Avesta i detalj karakterene av vise typer atferd. Visse normer for atferd er sterkt anbefalt, og noen handlinger er strengt forbudt. Vrede (aeshma), vold (r ma), løgn (drauga), løgn (druj), er onde handlinger. Ærlighet (Arsh Manangha), oppfyllelse av lover (Mitra), medfølelse (merezehdika) og veldedighet (rata) er handlinger av fromhet. Konseptualisering av moralske normer fastsatt i Gathaene bidrar til å gi en bedre forståelse av det etiske innholdet av loven om Asha.
IV. Frihet: Menneskets frihet er den mest dyrebare av Guds velsignelser. Det er den naturlige rett til alle mennesker. Menneskets frihet er så hellig at Gud selv ikke innskrenker menneskets frihet selv med hensyn til menneskenes valg av religion.
"Hør med ørene til disse beste råd:
Se på ildens stråler og kontempler med ditt beste skjønn.
La hver person velge sin tro, med den valgfrihet som enhver må ha i sine store hendelser i livet: O dere, våkne til disse mine kunngjøringer! "
(Gathas, 30,2 Yasna, Dinshaw Irani oversettelse.).
Få profeter har invitert sine tilhørere til å veie grunnsetningene troen med fornuft og gode tanker.
Retten til frihet er også reflektert i det zoroastriske konseptet av forholdet Gud-menneske. I motsetning til islam, der mennesket er Abd (slave) av Gud, og i motsetning til kristendommen der mennesket er Guds barn,er I zoroastrianismen mennesket Guds medarbeider. Derfor, er kan hverken eierens rett, heller faderlige autoritet begrense menneskets valgfrihet. De
tilbakeholdende krefter er individets moralske overbevisning / samvittighet (Daena), og gode sinn (Vohu Mana).
Likestilling. Likhet mellom menn og kvinner er uforbeholdent innrømmet. I alle sine prekener, adresser Zarathushtra mann (na) og kvinne (Nairi) separat og på like fot. I en preken adressert til sin datter Pouru-chista, lærer Zarathushtra unge menn og kvinner til å rådføre seg med sitt indre jeg, med visdom og kjærlighet (armaity) før vi går inn i ekteskapet. Ingen diskriminering er tillatt. Mennesker, uavhengig av kjønn, rase eller farge er like. Suvereniteten til individer i forhold til hverandre knyttes til deres rettferdighet. Det er den eneste testen for skillet.
V. Menneskerettigheter. Med ordene til professor Hinnells:
"Zoroastrianisme er den første religionen som har tatt et læremessig og politisk ståsted på temaet menneskerettigheter og har fordømt begrensninger eller innskrenkning til de rettigheter under noe somhelst påskudd."
Hinnells, teori og praksis til Human Rights i zoroastrismen (presentert på den fjerde World zoroastrian Congress, Bombay, 1985).
Selv om begrepet "menneskerettigheter" er moderne juridiske verdier, er begrepet menneskerettigheter som et system til verdier og ideer
forankret i zoroastrismen. Gathaene fordømmer et tyrannisk og urettferdig styre, og anbefaler de trofaste ikke å underkaste undertrykkende herskere.
Kropp (tanu) og sjel (urvan) er ukrenkelige, og deres integritet skal respekteres. Fysisk og psykisk overgrep er frastøtende handlinger. Ingenting skal gjøres i strid med denne loven.
"I full overensstemmelse med loven skal alle mennesker
handle, Loven som danner grunnlaget for alt liv,
Med den strengeste rettferdighet skal Ratu dømme,
Enten det er det sanne menneske eller det falske;
Mot det falske i ham skal han med omsorg
Veie hele sannheten mot det som har har villedet det. "
(Gathas, Yasna 33,1 Taraporewala oversettelse).
Begrepet slaveri er fremmed for Zarathushtra lære, og ingen kastesystem eller klasse privilegier er anerkjent i Gathaene. Det beste beviset på dette er gitt av Zarathushtras bønn for Kavi Gushtasp, hvor han håper at noen av kongens sønner ville gå inn i landbruket, noen inn i det militære, og noen arbeide for religionen. Klasseprivilegier som eksisterte i den sasanidiske tid var i strid med Zarathushtra lære.
VI. Beskyttelse av miljø, er et aspekt av Asha. De senere Avesta sier at forurensing av jord, vann, luft, og ild i noen form eller grad regnes som
en overtredelse av naturen og en overtredelse av loven om Asha. Denne beskyttende holdningen stammer fra Gathisk behandling av livet og den
materielle verden. Materie og liv er velsignelser fra Gud, og som sådan er de vakre. Denne gledes-produserende verden blir holdt oppe av Ahura
Mazda, og som hans medarbeidere, menneskene er i takknemlighetsgjeld til å handle klokt og takknemlig for å bevare verden. Zoroastrier erkjenner viktigheten av å holde naturen fri for forurensning. De naturlige elementene er avgjørende for eksistens og fremgang. Menneskene opptrer som forvaltere for naturen i denne verden. Alle som handler i strid med denne tilliten, vil trenger inn i loven om Asha og møte lidelse.
VII. Et aktivt og konstruktivt liv. Lediggang er en funksjon av ondskap.
Guddommelig visdom, rettferdighet og moral angår et aktivt liv. Profeten lærer
sine disipler å være aktive og konstruktive.
"O vise Jamaspa Hvogva, har jeg lært At handling, ikke mangel på handling,. høyereAdlyd da hans vilje, tilbedelse gjennom gjerninger; Den store Herre og vokter of alle verdener,
Gjennom Hans evige lov skiller mellom Hvem som er virkelig kloke og hvem som er ukloke. "
(The Gathaene, Yasna 46.17, Taraporewala oversettelse).
Klosterliv, sølibat, askese, og selvfornektelse har ingen plass I zoroastrianismen. Funksjonen med Ahu er å bevare liv og vitalitet, å gi mennesket en mulighet til å styrke hans eller hennes moralske oppfattelse. Målet med livet er lykke - ushta. Livet er slagmarken mellom godt og ondt, og mennesker bør handle som krigere med Godt.
VIII. Fremgang og modernitet. Asha er loven om fremgang. Det er en organisk lov og kapasitet til modernitet uten noen endring i essensen av loven. De Gathiske Prinsippene er generelle. For eksempel, det styrer mennesket til å respektere miljøet. Ved destruksjon av det døde, kan zoroastere bruke enhver metode som er minst skadelig for miljøet, møte utfordringene med tid og sted.
Det Gathaene lærer mennesket er å være oppmerksom på hans eller hennes fysiske og psykiske helse. Med ervervet kunnskap, må fremskritt i helsefag og teknologi være avgjørende om hver og ens kosthold, og hvilken type kjøtt eller drikke en skal bruke.
Gathaene anbefaler og ikke underkaste seg urettferdige og despotiske herskere. Med erfaringer og kunnskap ervervet av samfunnsvitere, bør en
zoroaster kunne bestemme det beste styresettet. Asha er loven om fremgang og er konsistens med moderniteten.
Zoroastere i diaspora vil lykkes hvis de rådfører gode tanker, Vohu Mana, og går på den vei Asha viser, som våre forfedre gjorde, og våre trosfeller gjør I Iran, India og Pakistan.
|
Oversatt fra engelsk av |
|
|
|
Tor Ebelthoft |
